tirsdag 11. mars 2014

En fin, fin dag

Sol ute, sol inne og snart Webforum


Bilder fra karneval på
Voksenoplæringen i Nydalen
Startet dagen med å reise til Grünerløkka med trikken, en kaffe i den ene hånden, musikk på øret og en croissant i den andre. Ute glitret solen og livet var plutselig så lyst og lett.

Fysioterapeuten og ergoterapeuten på Paulus Sykehjem ville være med å se hvordan det var på Vokseopplæringen for pappa. Jeg pleier vanligvis ikke å følge han på tirsdager. Da reiser han alene, men de ville gjerne at jeg skulle være med. Jeg ønsker at pappa skal få mer fysioterapi på sykehjemmet og ville at de to skulle se hva pappa kan gjøre når han er i stimulerende omgivelser. Jeg tror de ble overrasket over hvor konsentrert og fokusert pappa var om et engelsk brettspill, bordtennis og bowling. Håper dette kan føre til at han får mer tilrettelagte aktiviteter på sykehjemmet også.

Jeg hadde ikke egentlig tid til dette i dag, for i morgen er det Webforum. Og ting tar tid, men alt for familien.

Tibake på Paulus fikk jeg dessuten snakket med sykehjemslegen og hun har nå sendt rekvisisjon til Lovisenberg til undersøkelse på geriatrisk poliklinikk.

Jeg ble lovet at pappa skulle få en skikkelig undersøkelse der, med en revurdering av rehabiliteringspotensialet av avdelingsoverlegen i forbindelse med saken på Dagsrevyen og de grove feilen som ble begått mot pappa i januar.

Aldri så galt, så kan det være godt for noe - en skal aldri, aldri gi opp. Jeg måtte purre avdelingsoverlegen igjen på fredag og han fikk fart på sakene og kontaktet legen på geriatrisk poliklinikk som igjen kontaktet sykehjemslegen og nå er rekvisisjonen skrevet og puttet i en konvolutt - om enn ikke postlagt. Det skjer vel i morgen kanskje.

Jeg har allerede snakket med folk jeg kjenner som har lovet å hjelpe meg når resuktatet av undersøkelsen er klar - jeg bare vet at det kommer til å bli positivt.

Pappa og jeg - gir oss aldri. Han er en skikkelig fighter som har mer enn ni liv og er en overlever!

Nå over til Webforum og mer

Bare gratulerer en venninne fra Frogner Høyre med et spennende nytt verv, dele Kristin Clemets bloggpost om reservasjonsdebatten som hun har rett i at er på avveie på Frogner Høyres Twitter. Reservasjonssaken har faktisk blitt en ganske stor belastning for Høyre og det er viktig å spre budskapet fra en stemme som snakker fornuft.

Må øke antallet dagpakker - ringer hotellet, mange påmeldte de siste dagene. Er et par endringer i programmet også. Sender en mail om at fem av oss arbeidere må få lunsj 1145 i stedet for 12 - så vi rekker å ta imot foredragsholdere som kommer etter lunsj.

Driver og skriver om hele programmet - det har blitt endringer i pausetidene og litt endringer i programmet i siste liten. Alle foredragsholdere skal ha en mail av meg om hvor og når de skal møte opp og sjekke inn, men jeg må ha puslespillet helt i boks først. Vil ikke skape noen forvirring.

Puh - det drar seg til.

Linnéa ringer, hun har fått tilbud om enda en dirigeringsjobb for et kor på Jessheim som synger litt jazz og pop. Hun vurderer å kjøpe seg en bil. Hun og Ole har snakket om å dele på en bil i lengre tid. De har blitt så store og selvstendige disse barna mine, trenger ikke mammaen sin nesten lengre. De fikser alt og fikser det selv. Er stolt av dem, men det er litt vemodig også. de glipper liksom mellom fingrene mine.

"What happened to the wonderful adventures, the places that I planned for us to go..."

)

Dermed så får jeg en nostalgisk glipp i konsentrasjonen og ender opp med å lete etter at gammelt vakkert klipp fra Elvebakkenrevyen 2010 - "Jeg har en drøm". Finner den på YouTube og må poste dette på Facebook.
Endelig fant jeg den på YouTube http://youtu.be/WfXbP4UY7w0?t=1h19m34s- finalen på Elvebakkenrevyen 2010 "Jeg har en drøm". 
Den gav meg frysninger og tårer i øynene den gangen og gjør det fortsatt. Jeg synes det er så vakkert med alle de unge menneskene som gir alt de har så helhjertet og følger sin drøm. En drøm om en revytrilogi og en - en trass mot Janteloven. Mot, ærlighet og kjærlighet kan utrette store ting. Dette skrev jeg da jeg anmeldte revyen den gangenhttp://www.aktivioslo.no/artikkel/elvebakkenrevyen/
Selv tiden med barn på videregående begynner å bli lenge siden. Det er snart tre år siden Ole var russ og gikk ut fra Elvebakken - men fortsatt vil han ha med mammaen sin for å se revyen og jeg blir fortsatt invitert av instruktør og revysjef Espen Kvark Kvernberg. (Jeg er stadig yndlingsanmelderen hans, og har vel fortjent posisjonen - skamros er det jo! Men den er vel fortjent!) Jeg kjenner ingen av ungdommene lengre, men den magiske følelsen er der fortsatt. Ole og jeg så siste forestilling av Elvebakkenrevyen 2014, på bakerste rad sammen med Kvernberg på søndag, og dro jeg sammen mens vi snakket om de samme gamle tingene.

Rektor Per Solli har fortsatt karakterkortet - vi i Aktiv I Oslo.no gav Elvebakkenrevyen 2012 på pulten sin.

Og sannelig fikk ikke Erik Brandsborg og jeg delt ut en pris til revyen også, på selveste Nationaltheatret. Det var ganske kult.

Tilbake til arbeidet... nei litt mat først. Blir en lang kveld dette...


Uff må være sola, som gjør meg så lykkelig og tilfreds.

http://24hoursofhappy.com/04h11PM #24hoursofhappy







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar