Jeg elsker nye år

Nytt år og nye muligheter igjen

Det har jo blitt noen nyttår på meg etter hvert, er mitt 46. Jeg elsker nyttår og januar. Mange hater denne måneden, men for meg er den som en stor lekker bok med store flotte blanke ark. Jeg elsker følelsen av en sånn abstrakt ny lekker bok med mange, mange sider.

Jeg elsker disse tingene rent konkret også - nye kontorrekvisitta, nye almanakker, nye notabøker, ringpermer og skrivesaker. Jeg elsker alle starter, første dag i året og første skoledag med nyspissede blyanter, nytt penal, nye bøker og nye klær.

Forsetter og planer

Jeg har ekstremt mange nyttårsforsetter eller egentlig mål og planer og om mangt og mye. Og mye å gjøre. Derfor våknet jeg FØR vekkeklokken, som stod på 03.15. Våknet 02.45 og spratt opp. Satt på kaffen og slang meg ned foran PC. Har funnet ut at å blogge mens jeg jobber gir meg ekstremt mye energi. Så det er først og fremst derfor jeg gjør det.

Planen - eller forsettet er å stå opp klokken 05.00 på alle hverdager og helst i helgene også, i hvert fall helt ikke senere enn klokken 07.00.

Det gjelder å ikke ha et alt for strengt system - det har jeg lært meg gjennom alle de nevnte årene. Da sprekker det bare. Så det må ha noe litt zen-aktig over seg. Det er som det er.

Jeg skal som en hovedregel stå opp klokken 0500 på hverdager, under forutsetning av at jeg har fått lagt meg i tide og har sovet seks timer, som en hovedregel. I helgene står jeg normalt opp klokken 0700. På fredager og lørdager har jeg ikke lyst til å legge meg klokken 2300 og jeg bør sove seks timer. Unntak fra begge regler gjelder dersom jeg har gode grunner til å være oppe mye lengre, for eksempel fest.

Jeg var oppe en tur klokken fem på første nyttårsdag, bare for å komme i gang med en god start på dette systemet. Det var ikke noen heidundrende fest kvelden før, men klokken ble jo halv fire. Likevel stod jeg opp klokken fem og ryddet på kjøkkenet, satte inn i oppvaskmaskin, vasket opp resten for hånd og feiet litt over gulvet. Klokken seks la jeg meg igjen. Det var hele tiden planen og derfor var det lett å stå opp og rydde i en time.

Å stå opp tidlig første nyttårsdag og gjøre litt lett arbeid skal i følge folketroen gi god karma. Og det passer med et annet nyttårsforsett - ordning og reda i heimen!

Klokken 11 igjen kunne jeg stå opp til et helt ryddig kjøkken og en ryddig stue, til tross for middagsselskap dagen før og et aldri så lite nachspeil til og med - det gav en god følelse. Jeg kunne slenge meg ned på sofaen sammen med Linnéa med god samvittighet og spise en bedre frokost til nyttårskonsert og hopprenn.

Å late meg litt var absolutt en del av planen for denne aller første dagen i 2015. 2015 skal være et år med tid til hvile og hygge også, ikke bare jobb.

Viktig likevel å gjøre litt arbeid som er av det slaget som du gjerne vil lykkes med i året som kommer. Så jeg jobbet litt med å løse et problem for en av mine kunder og sendte en hyggelig mail om at oppgaven var løst.

Jeg dro dessuten og besøkte pappa - et av nyttårsforsettene mine er å besøke han enda mer enn før. Jeg ringte til broren min, sønnen min og selvsagt mamma. 2015 er et år der jeg skal ha fokus på å ta vare på familien.

På denne måten startet jeg altså året på en måte som jeg ønsker at det skal fortsette, jeg sørget dessuten for at tingene jeg gjorde var lette, slik at jeg garantert ville lykkes og at det ville gi en god følelse.

Jeg er nok litt overtroisk og praktiserte for sikkerhets skyld en par andre karmating fra gammel folketro.

• Jeg bad Linnéa om å gi meg en gave når vi stod opp og hun gav meg salte mandler
• Jeg gav også Linnéa en gave - en blå buff
• Jeg passet på å ha på meg nye klær - ny truse og trøye

Å få en gave og å ha på seg nye klær skal gi lykke i det nye året.  Det samme skal det å stå grytidlig opp, før sola og svinge feiekosten over gulvet.

Helst bør du få besøk av en høy, mørk mann også. Det fikk jeg ikke til. Jeg prøvde å overtale Ole til å komme å spise lunsj. Jeg hadde lammelår og fløtegratinerte poteter fra nyttårsaften å friste med, men siden de hadde hatt fest hos han med 50-60 gjester og de siste ti ikke gikk før klokken åtte om morgenen så sov han ganske lenge og lot seg ikke friste. Han hadde dessuten mye jobb å gjøre når han først våknet.

Dermed ble det ingen mørk mann som kom 1. januar, men jeg fikk besøk av en mørk mann på ettermiddagen 2. januar. Det var det første besøket i huset mitt i 2015. Jeg er sikker på at det teller positivt.

Hvorfor så grytidlig opp?

Det skyldes på en måte 5:2-dietten som jeg går inn for for alvor nå. Et av forsettene og planene for året.

2. januar var full arbeidsdag med det nye faste regimet mitt som innebærer å stå opp klokken 0500.

Morgenrutiner er som følger:

• I sengen - med en gang jeg slår øynene opp, strekke meg og smile og tenke for en herlig dag. Hva gleder jeg meg til i dag og tenke litt over det før jeg spretter opp.
• Drikke et glass vann i et halvmørkt kjøkken sette på kaffekjelen
• Meditere i 15 minutter - skal utvide etter hvert, men det er det jeg klarer nå før jeg blir for rastløs
• Ha kaffe i kaffekjelen med litt kardemomme og kanel - jeg sverger forsatt til kokekaffe fordi det er så koselig
• Gjøre litt Qui Gong
• Tøye - viktig å være myk.
• Push Ups - starter forsiktig med tre stykker hver morgen og tre stykker hver kveld. Målet et å kunne ta 100 etter hvert. Dere vet, det programmet med 100 push ups in 7 weeks. Ungene og jeg prøvde oss på det for noen år siden og kom til uke fire eller fem, men alle tre fikk vanvittig stramme nakke- og skuldermuskler og hodepine. Så jeg skal gjøre det, men jeg skal gå litt sakter frem. Tre morgen og kveld nå - målet er ti hver morgen og kveld i løpet av januar. Når jeg klarer det greit, skal jeg starte med syvukersprogrammet. Målet med det er å kunne ta 100 push ups uten pause etter syv uker med trening. Jeg innbiller meg at 10 push ups - uten pause morgen og kveld er en god start på programmet.
• Sit Ups - 20-50 hver morgen og hver kveld
• De fem ungdomsritene - disse skal være magiske og jeg skal gjøre noen hver morgen og hver kveld. Det beste med disse ritene - målet et 21 av hver i løpet av dagen - er at det hjelper om du bare gjør to av hver. Om du bare gjør det en gang i uken og så videre. Litt er bedre enn ikke noe, men mer er bedre enn litt selvsagt. Jeg starter med tre hver morgen og tre hver kveld. Jeg synes det er kjedelig å holde på for lenge og vet med meg selv at jeg fort kan miste gnisten.
• Frokost og kaffe med røyk og nedskriving av mål. Det er viktig å repetere målene sine for seg selv om igjen og om igjen. Jeg har en bok der målene for 2015 er skrevet ned! Det er nærmere åtti - skjønner du? Ikke så lett å huske alle. Dessuten har jeg skrevet ned de store livsmålene. Så hver dag skriver jeg ned målene på nytt i en kladdebok for å huske dem. Ikke alle sammen, det tar for lang tid. Jeg skriver ned 20-30 av dem og så tar jeg resten de neste dagene.
• Gå en tur på 15 minutter - dette er egentlig jogging, men jeg jogger ikke når det er veldig glatt, så når det er holke blir det å gå sakte rundt, men er for å få inn den gode vanen.
• Når jeg kommer inn fra tur er det dusj, og fysisk klargjøring for den nye dagen som står på programmet.
• Til slutt setter jeg med ned og ser igjennom dagens arbeidsoppgaver og tidsplan - som jeg har gjennomgått kvelden før altså

I god tid før klokken syv starter arbeidsdagen! Så derfor må jeg stå tidlig opp!

Men hvorfor opp klokken tre i dag? Jo - på grunn av 5:2 dietten, tror jeg, som jeg startet på 3. januar så ble jeg ekstremt full av energi.

Jeg klarte ikke å legge meg, jeg jobbet og jobbet hele natten. La meg ikke før halv seks. Jeg fikk gjort veldig mye bra da, men det ødela planene for fjerde januar.

Jeg stod opp igjen klokken ti, og var ødelagt og trøtt og gjennomførte ikke morgenrutiner og morgesøkten med arbeid før jeg skulle til pappa for å gå tur med han og Ole, ble det ikke noe av. Først og fremst måtte jeg spise og så var det i grunnen mer eller mindre å reise avgårde for å rekke å møte Ole. Jeg var hjemme igjen ved sekstiden og da måtte jeg spise ganske mye. Så jobbet jeg til ni og gikk og la meg. Å stå opp tre i dag har jeg gjort for å komme ajour. 

Så dermed blir det 

en nattøkt med jobbing 3-5
morgenrutiner 5-7

Etter hvert venner jeg meg nok til 5:2 dietten og blir ikke så våken av å ikke spise. Så jeg er ikke bekymret

Satus nattøkt 5. januar

Det jeg blant annet jobbet med natt til i går var Valgkampplanen til Frogner Høyre. Den er forsatt ikke helt ferdig, men er å vei til å bli "state of the art" i mine øyne i hvert fall.

Det er et av mine mål for eller prinsipper for 2015: at jeg skal alltid gjøre mitt beste.
Det føler jeg at jeg har gjort nå med denne planen, og det er viktigere enn hva andre synes, men har på følelsen av at andre kommer til å like den,

Den er vanvittig nok blitt  på 37 sider og inneholder tabeller og diagrammer som jeg har laget, mange tall har jeg endog regnet ut selv. Jeg har kontaktet valgkontoret i Oslo - funnet frem til statistiske opplysninger og regnet og analysert. Grunnlagstallene og tabellene har jeg jobbet med en stund og noen av analysene og så har jeg tenkt en del på valgkamp, men jeg skrev alt den natten og satte det ganske så pent opp med litt bilder, innholdfortegnelse og det hele. Det tok tid å gruppere det i gode og logiske kapitler og avsnitt. Jeg brukte dessuten farger som en kode som gikk igjen i ulike skjemaer.

I løpet av morgentimene gjorde jeg ferdig valgkampplanen. Så skrev jeg innkallinger med sakslister til tre ulike møter som jeg også jobbet en del med. En produktiv nattøkt med andre ord.

En fin, fin dag

Sol ute, sol inne og snart Webforum

Bilder fra karneval på
Voksenoplæringen i Nydalen

Startet dagen med å reise til Grünerløkka med trikken, en kaffe i den ene hånden, musikk på øret og en croissant i den andre. Ute glitret solen og livet var plutselig så lyst og lett.

Fysioterapeuten og ergoterapeuten på Paulus Sykehjem ville være med å se hvordan det var på Vokseopplæringen for pappa. Jeg pleier vanligvis ikke å følge han på tirsdager. Da reiser han alene, men de ville gjerne at jeg skulle være med. Jeg ønsker at pappa skal få mer fysioterapi på sykehjemmet og ville at de to skulle se hva pappa kan gjøre når han er i stimulerende omgivelser. Jeg tror de ble overrasket over hvor konsentrert og fokusert pappa var om et engelsk brettspill, bordtennis og bowling. Håper dette kan føre til at han får mer tilrettelagte aktiviteter på sykehjemmet også.

Jeg hadde ikke egentlig tid til dette i dag, for i morgen er det Webforum. Og ting tar tid, men alt for familien.

Tibake på Paulus fikk jeg dessuten snakket med sykehjemslegen og hun har nå sendt rekvisisjon til Lovisenberg til undersøkelse på geriatrisk poliklinikk.

Jeg ble lovet at pappa skulle få en skikkelig undersøkelse der, med en revurdering av rehabiliteringspotensialet av avdelingsoverlegen i forbindelse med saken på Dagsrevyen og de grove feilen som ble begått mot pappa i januar.

Aldri så galt, så kan det være godt for noe - en skal aldri, aldri gi opp. Jeg måtte purre avdelingsoverlegen igjen på fredag og han fikk fart på sakene og kontaktet legen på geriatrisk poliklinikk som igjen kontaktet sykehjemslegen og nå er rekvisisjonen skrevet og puttet i en konvolutt - om enn ikke postlagt. Det skjer vel i morgen kanskje.

Jeg har allerede snakket med folk jeg kjenner som har lovet å hjelpe meg når resuktatet av undersøkelsen er klar - jeg bare vet at det kommer til å bli positivt.

Pappa og jeg - gir oss aldri. Han er en skikkelig fighter som har mer enn ni liv og er en overlever!

Nå over til Webforum og mer

Bare gratulerer en venninne fra Frogner Høyre med et spennende nytt verv, dele Kristin Clemets bloggpost om reservasjonsdebatten som hun har rett i at er på avveie på Frogner Høyres Twitter. Reservasjonssaken har faktisk blitt en ganske stor belastning for Høyre og det er viktig å spre budskapet fra en stemme som snakker fornuft.

Må øke antallet dagpakker - ringer hotellet, mange påmeldte de siste dagene. Er et par endringer i programmet også. Sender en mail om at fem av oss arbeidere må få lunsj 1145 i stedet for 12 - så vi rekker å ta imot foredragsholdere som kommer etter lunsj.

Driver og skriver om hele programmet - det har blitt endringer i pausetidene og litt endringer i programmet i siste liten. Alle foredragsholdere skal ha en mail av meg om hvor og når de skal møte opp og sjekke inn, men jeg må ha puslespillet helt i boks først. Vil ikke skape noen forvirring.

Puh - det drar seg til.

Linnéa ringer, hun har fått tilbud om enda en dirigeringsjobb for et kor på Jessheim som synger litt jazz og pop. Hun vurderer å kjøpe seg en bil. Hun og Ole har snakket om å dele på en bil i lengre tid. De har blitt så store og selvstendige disse barna mine, trenger ikke mammaen sin nesten lengre. De fikser alt og fikser det selv. Er stolt av dem, men det er litt vemodig også. de glipper liksom mellom fingrene mine.

"What happened to the wonderful adventures, the places that I planned for us to go..."

)

Dermed så får jeg en nostalgisk glipp i konsentrasjonen og ender opp med å lete etter at gammelt vakkert klipp fra Elvebakkenrevyen 2010 - "Jeg har en drøm". Finner den på YouTube og må poste dette på Facebook.

Endelig fant jeg den på YouTube http://youtu.be/WfXbP4UY7w0?t=1h19m34s- finalen på Elvebakkenrevyen 2010 "Jeg har en drøm". 
Den gav meg frysninger og tårer i øynene den gangen og gjør det fortsatt. Jeg synes det er så vakkert med alle de unge menneskene som gir alt de har så helhjertet og følger sin drøm. En drøm om en revytrilogi og en - en trass mot Janteloven. Mot, ærlighet og kjærlighet kan utrette store ting. Dette skrev jeg da jeg anmeldte revyen den gangenhttp://www.aktivioslo.no/artikkel/elvebakkenrevyen/

Selv tiden med barn på videregående begynner å bli lenge siden. Det er snart tre år siden Ole var russ og gikk ut fra Elvebakken - men fortsatt vil han ha med mammaen sin for å se revyen og jeg blir fortsatt invitert av instruktør og revysjef Espen Kvark Kvernberg. (Jeg er stadig yndlingsanmelderen hans, og har vel fortjent posisjonen - skamros er det jo! Men den er vel fortjent!) Jeg kjenner ingen av ungdommene lengre, men den magiske følelsen er der fortsatt. Ole og jeg så siste forestilling av Elvebakkenrevyen 2014, på bakerste rad sammen med Kvernberg på søndag, og dro jeg sammen mens vi snakket om de samme gamle tingene.

Rektor Per Solli har fortsatt karakterkortet - vi i Aktiv I Oslo.no gav Elvebakkenrevyen 2012 på pulten sin.

Og sannelig fikk ikke Erik Brandsborg og jeg delt ut en pris til revyen også, på selveste Nationaltheatret. Det var ganske kult.

Tilbake til arbeidet... nei litt mat først. Blir en lang kveld dette...

Uff må være sola, som gjør meg så lykkelig og tilfreds.

http://24hoursofhappy.com/04h11PM #24hoursofhappy

Tilsynsutvalg og allmøter

Jeg har fått meg en konkret politisk "kampsak":

Å snarest iverksette åpne allmøter for brukerne av hjemmetjenester med pårørende i alle Oslos bydeler.

Jeg er med i Tilsynsutvalget for hjemmetjenester i Frogner Bydel - vararepresentant riktig nok, men tilsynsutvalgene er svært viktige og jeg tar jobben alvorlig. Samfunnet skal kjennes på omsorgen det har for de aller svakeste. Vi skal lytte etter de aller svakeste stemmene og kanskje er ensomme eldre mennesker som bor i sine egne hjem, men er avhengige av hjemmesykepleie noen av de mest usynlige menneskene i Norge. Det er disse vi i Tilsynsutvalget for hjemmebaserte tjenester skal ivareta interessene til.

Problemet er bare at vi sjelden treffer dem. Det er taushetsbelagt hvem som mottar tjenestene, så vi har ingen vi kan ringe til og spørre om de ønsker et besøk hjemme. Sykehjem og institusjoner i bydelene har også Tilsynsutvalg, det er heller ingen lett oppgave å føre tilsyn med dem, imidlertid har medlemmene i disse Tilsynsuvalgene steder å gå til når de skal utføre tilsyn. Der kan og skal medlemmene komme både på anmeldte og unanmeldte besøk, og de får anledning til å snakke med beborene ansikt til ansikt. På sykehjem og institusjoner av andre slag henger det også oppslag om Tilsynsutvalgenes funksjon og medlemmer med kontaktinformasjon.

For at vi i Tilynsynsutvalget for hjemmetjenester skal kunne snakke med mottagerne av tjenestene må disse eller deres pårørende kontakte oss selv.
Vi får svært få henvendelser. Jeg tror ikke at årsaken til dette er at hjemmetjenestene er helt perfekte, snarere at mottagerne ikke er kjent med at Tilsynsutvalget gjerne tar imot henvendelser og gjerne kommer på hjemmebesøk. Jeg har personlige erfaringer med helsetjenester som på langt nære fungerer. Det er også min oppfatning at nesten alle jeg treffer har erfaringer med dårlige, og til dels håreisende, dårlige helsetjenester. Dersom vi får kontakt med dem tjenestene skal ivareta vil vi kunne få mye nyttig informasjon om områder som trenger forbedring og vi kan hjelpe den enkelte.

Vi har som oppgave å føre tilsyn med at tjenestene som leveres fungerer i praksis. 

Dette er nemlig jobben vår:

Tilsynsutvalget skal føre kontroll med hvordan hjemmesykepleie, praktisk bistand, ergoterapi og avlastningstiltak faktisk fungerer i Bydel Frogner. Tilsynet gjelder uavhengig av om bruker har valgt offentlig og eller privat leverandør av tjenester, men tilsynet favner kun de tjenester søknadskontoret har fattet vedtak for.

Tilsynsutvalget skal rapportere avvik dersom tjenesten ikke er i samsvar med fastsatte krav. Det er opp til hver enkelt bruker, eventuelt i samråd med pårørende/hjelpeverge å ta kontakt med tilsynsutvalg. Bruker avgjør om kommunikasjon skal foregå i form av hjemmebesøk eller gjennom skriftlig/muntlig kommunikasjon. Tilsynsutvalget har taushetsplikt. Du kan lese instruks for kommunale tilsynsutvalg for hjemmebaserte tjenester under for mer informasjon.

Tilsynsutvalgspersonene kan kontaktes dersom du er i tvil om følgende:

• Utføres tjenesten i henhold til vedtaket som er fattet om tjenesten du mottar?
• Utføres tjenesten på en tilfredsstillende måte?
• Utføres tjenesten i henhold til gjeldende lover og regelverk?
• Utføres tjeneste slik at du er sikret i forhold til overgrep av både voldelig og økonomisk art?

1000 mottagere

I Frogner Bydel bor det 55.000 mennesker, hadde bydelen vært en by, så hadde den vært Norges 10. største. I overkant av 1000 syke mennesker i bydelen mottar en eller annen form for hjemmebaserte tjenester. Budsjettet er på 120 millioner.

Tilsynet skal ivaretas av tre personer pluss tre vararepresentanter som på hobbybasis, riktignok mot et lite vederlag, skal kontrollere at tjenestene leveres tilfredsstillende og i henhold til lover og regler.

Jeg kaller det hobbybasis siden de fleste av oss i tillegg gjerne har andre politiske verv, som plass i Bydelsutvalget og lignende. Selv er jeg kampanjeleder for Høyre i bydel Frogner, sitter i styret i bydelsforeningen og er varemedlem i BU og bydelskomitéen for Helse, ungdom, sosial og kultur. Jeg går også månedlig på representantskapsmøter i Oslo Høyre og deltar i programarbeidet i Oslo Høyre. Alt dette er en hobby. Det er klart at ved siden av en normalarbeidsuke på 50-60 timer, to barn og et par foreldre, en og annen venn, litt trening og sterk interesse for Oslos kulturliv blir det ikke så veldig mye tid igjen til å drive tilsyn med hjemmetjenestene,

Jeg er selvsagt ikke alene om å ha det slik. Folkevalgte og politisk engasjerte mennesker har ofte mange jern i ilden.

Allmøter er tingen

Oppgaven er stor og på grunn av manglende tilgang til brukerne nesten umulig. Jeg har stor tro på at faste allmøter der mottagere og pårørende blir invitert per post til å komme på møter der alle instanser er til stede og kan svare på spørsmål vil være av stor verdi.

Tilsynsutvalgets medlemmer kan fortelle om muligheten til å ta kontakt og muligheten for hjemmebesøk og samtidig dele ut en informasjonsbrosjyre.

Kontakt gjerne til Tilsynsutvalget for hjemmetjenester i Frogner Bydel

Tilsynsutvalget for hjemmebaserte tjenester 2012
Navn	Telefon	Posisjon	E-post
Karin Espeland	Tlf. 913 78 690	Leder	karin.esp@bluezone.no
Mette Kongshem	tlf. 468 66 364	Medlem	mette.kongshem@kongshem.com
Ole Jacob Kjendlie (A),	tlf. 911 47 646	Medlem	oj.kjendlie@gmail.com
Lene Sundfær Haug	tlf. 916 97 833	Varamedlem	lene@aktivioslo.no
Elenor W Holter (H),	tlf. 900 73 918	Varamedlem	elewh@online.no
Rudolph Brynn (A),	tlf. 474 65 767	Varamedlem	rbr@standard.no

Tanker i bedugget tilstand om politkk og livet og sånn

Det er heldigvis ingen som leser denne bloggen, så jeg kan skrive når jeg er full og jeg trenger ikke bry meg og trykkleif. Det finnes ingen ting i verden som er så ille at det ikke har noen gode sider :-) Jeg er så gammel nå, at jeg kan sverge på at siste utsagn er sant (og jeg kan ikke la være å skrive som om jeg hadde lesere. Det er umulig å skrive uten å være selvbevisst.) Så altså, jeg skriver som om jeg hadde lesere, det er derfor jeg skriver, men jeg vet at jeg ikke har det, og det er derfor jeg kan skrive hva jeg vil. :-)

Jeg er for tiden stadig på sammenkomster i Oslo Høyre. og jeg blir alltid småfull av dem. Jeg elsker å være der, vi snakker om politikk, nyheter, medier... og smått og stort fra veier på Nordstrand til abort og medienes dekning av saker.

På disse møtene, særlig på ettermøtene som skjer på barene, lærer jeg ting. Blant annet om meg selv, om at jeg synes det er vanskelig å ha bastante meninger om en del temaer.

Som: Hvor mye penger skal samfunnet investere i enkeltindividet, nå når vi etter hvert kan kurere nesten alt eller i det minste holde folk i livet? Vi kan redde for tidlig fødte barn, som er født nesten ned mot grensen for abort og vi kan forlenge livet til eldre og svært syke mennesker. Hvor går grensen? Går det en grense? Hvem skal bestemme hvor grensen skal gå? Er det penger som skal avgjøre om du får leve eller ikke? Skal vi betale for at alle skal kunne få barn? Skal vi betale for kneopreasjoner for alpinister og fotballspillere? Skal vi betale for redningsaksjoner for basehoppere?

Disse spørsmålene er uendelig vanskelige og... nei jeg har ikke noe svar på dem. Møtene med folk i Høyre gir meg  ikke svar, men de får meg til å begynne å tenke på slike ting. Dette er reelle problemstillinger her og nå, som politikere står oppe i og det dreier seg om eksistensielle dilemmaer nær sagt på daglig basis.

Staten og dermed politikerne er en slags guder. Det har de med makten selvsagt alltid vært, men vi tror jo vi har kommet lenger ikke sant? Menneskerettigheter, liberalisme og sånne ting. Men  i og med den medisinske utviklingen og at legene kan fikse mer og mer så... Og retten til eget liv det er den fundamentale menneskerettigheten. Den skal være lik for alle! Men noens rettigheter til eget liv er enormt kostbare i våre dager. Vi andre må betale, og det finnes ikke ubegrenset med ressurser. Hva skal vi prioritere? Hvor store kostnader kan vi ta i medmenneskelighetens navn? Det er ikke som før i tiden da man hadde en slags rett til ikke å bli drept.

Den medisinske utviklingen har gjort, satt på spissen, at du av og til  må betale for at jeg skal få leve. Det er det jo ikke sikkert at du vil. Jeg kan på en måte pålegge deg å ikke drepe meg, men kan jeg kreve at du betaler for å holde meg i livet?

Staten er deg, og meg. Vi, alle sammen utgjør et samfunn som er enig om en stat. Hvor langt går statens ansvar for individet?

Niks, jeg har ingen, ingen svar. Og for hver gang jeg er på et slikt Høyremøte får jeg enda færre svar.

Hvorfor liker jeg dem da? Fordi de dreier seg om viktige spørsmål og ikke om hvem som vinner Paradice Hotel eller om hvem som skal ta oppvasken i dag, eller for den saks skyld om hvor mye firmaet mitt gikk i overskudd eller underskudd denne måneden. Det dreier seg heller ikke om hvem har ansvaret for at....? Som er det den gravende journalistikken i Norge ofte dreier seg om om dagen. Burde noen ha oppdaget? Hva burde vi ha gjort annerledes? Altså fokuset på konflikter og enkeltpersoner.

Møtene i Høyre får meg rett og slett til å begynne å tenke på viktige ting. Det er ikke som om jeg ikke har tenkt på dem før, men ofte er det slik at vi tenker:
Er jeg for eller imot homofile ekteskap? hmmm og så veier vi for og mot og faller ned på et standpunkt, etter dette tar vi det aldri spørsmålet opp til vurdering igjen. Vi har tatt vår beslutning og diskuterer den ikke og vurderer den ikke. I et politiske parti slipper du ikke unna debatt og ny vurdering.

Jeg har omsider meldt meg inn i det partiet jeg har stemt på ved hvert eneste valg, og jeg kunne aldri ha tenkt meg å stemme på et annet parti. Likevel, jeg har aldri før blitt så utfordret på mine egne standpunkter som jeg blir i mitt eget parti.

Og jeg, jeg liker altså å tenke. Jeg elsker å bli utfordret og vippet av pinnen og det blir jeg, i Oslo Høyre, av likesinnede, mer enn av SVer

og God Natt

Har prøvd å overbevise en venninne om å melde seg inn i Høyre

Kanskje jeg kan overbevise noen andre også.
Dette skrev jeg til henne:

Det er ikke gjort på to minutter å forklare ideologi og jeg skjønner hva du mener når du sier:

- Ikke snakk om alt du ikke vil ha.

Men politkk er ofte det du ikke vil ha i praksis: Jeg vil ikke ha Hitler, jeg vil ikke ha Stailin.

For desverre snakker vi om knappe goder og ressurser og det muliges kunst. Dette er i realpolitkken. Hva er det som er mulig å få her? Hva er best eller hva er minst ille? Problemet er at det perfekte er nærmest umulig å oppnå.

Som i livet ellers. Livet mitt er i alle fall ikke en dans på roser alltid, selv om jeg vil det.

Jeg kan godt skissere min livideologi; jeg er perfekt, kommer aldri for sent, er alltid snill og lytter mer enn jeg snakker. Jeg er en super leder, en god mor, vakker, morsom og vellykket men har stor sinnsro.

I tillegg så skal jeg snart gifte meg med en høy, mørk, kjekk, slank men veltrent, intelligent, morsom, interessant og veldig rik mann som forguder meg og har masse tid til meg, men som respekterer min frihet og at jeg må jobbe veldig mye. (Ja, faktisk har jeg enda flere drømmer, han stemmer Høyre, liker friluftsliv og er sporty men løper ikke fra meg siden jeg ikke er i superform,. Han deler på husarbeidet, liker å lage mat, har en spennende jobb, men har tid til ferie og har massevis av spennende venner, en topp familie som liker meg og så videre) 

Jeg er redd jeg er langt fra dette idealet. Jeg kan bare streve så godt jeg kan og prøve å bli litt bedre. Og på mange av områdene er det sikkert mulig bortsett fra vakker. Alderen tar seg av den saken. Jeg kommer aldri til å bli penere. Og den mannen er en ønskedrøm.

I politkken er realitetene ofte enda fjernere fra ideologien. Fordi det er så mange aktører og så mye som spiller inn. Ideen om at poltikken kan være feilfri i praksis er helt utopisk.

Derfor dreier politkk seg mye om hva man ikke vil og hvorfor jeg ikke stemmer på de andre. Det er ikke for å rakke ned på, men for å forklare mitt valg.

Jeg er ikke enig med Høyre i absolutt alle saker. I mange enkeltsaker vet jeg ikke en gang hva Høyre mener, og det er forskjellige meninger. For ekspempel er noen av oss for medlemskap i EU, noen mot. Noen for monarkiet og noen mot. Det spiller ikke så stor rolle. Det finnes nemlig et slag grunnsyn på mennesker og samfunn. Hvordan det virker og hva som er bra for folk. Det er idealisme som ligger til grunn for at folk engasjerer seg, i et parti. Det er et ønske om å gjøre verden til et bedre sted.

Jeg velger Høyre fordi jeg er liberalist og humanist. Og individualist. Ikke individulist for meg selv som i egoist. Men på vegne av deg og din rett. Hvert enkelt individ teller mer enn staten og lover og regler. Du kan ikke skyte noen selv om loven sier at du skal skyte mennesker som prøver å klatre over en mur. Staten er til for oss og ikke omvendt.

Hvert menneskes rett til å råde over eget liv er ukrenkelig, men for at det skal bli noe fres på humanismen og menneskerettighetene må også eiendomsretten respekteres. Jeg har rett til mitt eget liv og min egen eiendom. Sosialistene prøver å ta fra meg mye av retten til min egen eiendom. De ønsker, satt på spissen, å eie mest mulig og vil ta så mye som mulig av mine eiendeler for deretter og dele dem ut igjen slik som de ønsker. Dette gir staten veldig mye makt og meg veldig lite. Diktatur og enevelde har sjelden vært bra for de fleste. Sikkert bra for dem som er på maktens tinde og som mener de kan best, men sjelden for folk flest.

Mine bestemmelser over eget liv og eiendom kommer ikke til å være perfekte, men det er bedre for meg at jeg bestemmer så mye som mulig enn at andre bestemmer over mitt liv og mine eiendeler. Hvis dette er bedre for meg antar jeg at det er bedre for alle. Og hvis alle for bestemme mer over seg selv mener jeg at verden blir bedre for alle.

Dette er et ideologisk grunnsyn som bestemmer mitt valg av politisk parti. Dette grunnsynet kan aldri forandre seg.

Nå må jeg gjøre noe du ikke liker. FRP har litt sånn de og oss, innvandrere mot gode nordmenn, forbrytere mot lovlydige. Denne grunnholdningen kan jeg ikke indentifisere meg med. Den er ikke liberalistisk eller humanistisk nok. Det er i prinsippet ikke noen forskjell på mennesker, alle har som individer den samme retten til eget liv og egne eiendeler.

Det er altså ikke i enkeltsaker jeg nødvendigvis er uenig, men i grunnholdningen til menneskene.

Det var ideologien - tilbake til realpolitkkken. Og det der i den kjedelige realpolitikken med knappe ressurser, i det muliges kunst, at den egentlige forskjellen i folks liv skapes. Ikke på ideologiseminarene. Desverre. Får Maria Amelie bli eller ikke? Det er politkk i praksis. Skal vi bygge T-bane ring, melde oss ut av EØS på grunn av datalagringsdirektivet eller ikke. Og i disse tingene dreier det seg både om å ta individuelle henyn og å tenke helhet.

Jeg vil ikke ha krig, men jeg vil heller ha krig enn Hitlerstyre i verden. Noen ganger er politkk valget mellom to onder og de som sitter med makten har ikke andre muligheter enn å velge det minste ondet. Og det minste ondet kan redde livet til mange, men selv det er vanskelig, for ingen vet egentlig før etterpå hva som ble utfallet eller om valget var riktig.

Imidlertid er det utvilsomt folk med makt som sitter i posisjoner som kan avgjøre din og min skjebne og ta slike valg. I slike posisjoner vil jeg helst ha høyrefolk i Norge. Det er dem jeg stoler mest på. Jeg stoler mest på at de både kan og vil treffe de riktige valgene.

Dette er først og fremst fordi høyrefolk ikke er så ideologiske. Høyre består i stor grad av realister. Realisme er faktisk svært viktig i reell politkk. Jeg kan ikke oppføre meg som om jeg er forlovet med den høye, mørke mannen eller har en million i banken.

Vi snakker om verdier som å sette tæring etter næring, jobbe først og bruke etterpå. Klassiske borgelige verdier som historisk har vist seg å skape velstand for folk. Det samme gjelder selvsagt for land. Det motsatte, bruke alt med en gang, låne hvis man ikke har og så videre er sjelden vellykket i det lange løp. Det er selvsagt morsomt en liten stund, men knapt en god måte å bygge en nasjons fremtid på. Langsiktighet, sparing og investeringer pleier å føre til velstand og glede.

Økonomi er så ekstremt viktig. Se bare hvordan det har gått på Island, i Irland, Spania, Hellas og så videre. Hvis landets økonomi går ad undas så ryker mye annet. God økonomi gjør at det blir mer å fordele og politkken blir morsommere. Hvis det ikke er noe å dele hjelper det lite å kreve.

Altså skape verdier og deretter forvalte dem godt. Bruke pengene på best mulig måte så flest mulig kan få mest mulig. Få inntekter ved å skape verdier og ikke gjennom å ta fra meg det jeg har. Det blir ikke flere goder av at du tar mine. Jeg får bare mindre og du mer.

• Høyre vil legge til rette for at flest mulig skal kunne klare seg selv og leve det livet de selv ønsker og ønsker mindre makt til politkerne (seg selv) og mer til folket.
  
• Høyre ønsker å legge til rette for en sunn og god økonomi slik at det blir vekst i Norge. Vi snakker altså ikke om bare å fordele verdier, men om å skape dem. Først og fremst i det private næringslivet.
  
• Høyre er ikke opptatt av hvem som leverer velferdstjenester, men at det blir mest mulig velferd for allle med de pengene vi har. Vi bruker mest penger i verden på skole per elev, men vi har ikke verdens beste skole.
  
• Høyre er et ansvarlig og fornuftig parti med en helhetlig tankegang, som jeg tror på. I bunn og grunn er det snakk om tro.

Høyre trenger deg! Oslo trenger deg! Og Norge! Det er på riksplanet den viktigste politikken skapes og Norge trenger sårt en ny regjering. Og Oslo trenger et forsatt borgelig styre. Ting går bra i Oslo og de kan bli enda bedre. Ting tar tid og vi er ikke i mål, det er viktig at vi vinner valget i høst og om to år.

mvh Lene