Dette skrev jeg til henne:
Det er ikke gjort på to minutter å forklare ideologi og jeg skjønner hva du mener når du sier:
- Ikke snakk om alt du ikke vil ha.
Men politkk er ofte det du ikke vil ha i praksis: Jeg vil ikke ha Hitler, jeg vil ikke ha Stailin.
For desverre snakker vi om knappe goder og ressurser og det muliges kunst. Dette er i realpolitkken. Hva er det som er mulig å få her? Hva er best eller hva er minst ille? Problemet er at det perfekte er nærmest umulig å oppnå.
Som i livet ellers. Livet mitt er i alle fall ikke en dans på roser alltid, selv om jeg vil det.
Jeg kan godt skissere min livideologi; jeg er perfekt, kommer aldri for sent, er alltid snill og lytter mer enn jeg snakker. Jeg er en super leder, en god mor, vakker, morsom og vellykket men har stor sinnsro.
I tillegg så skal jeg snart gifte meg med en høy, mørk, kjekk, slank men veltrent, intelligent, morsom, interessant og veldig rik mann som forguder meg og har masse tid til meg, men som respekterer min frihet og at jeg må jobbe veldig mye. (Ja, faktisk har jeg enda flere drømmer, han stemmer Høyre, liker friluftsliv og er sporty men løper ikke fra meg siden jeg ikke er i superform,. Han deler på husarbeidet, liker å lage mat, har en spennende jobb, men har tid til ferie og har massevis av spennende venner, en topp familie som liker meg og så videre)
Jeg er redd jeg er langt fra dette idealet. Jeg kan bare streve så godt jeg kan og prøve å bli litt bedre. Og på mange av områdene er det sikkert mulig bortsett fra vakker. Alderen tar seg av den saken. Jeg kommer aldri til å bli penere. Og den mannen er en ønskedrøm.
I politkken er realitetene ofte enda fjernere fra ideologien. Fordi det er så mange aktører og så mye som spiller inn. Ideen om at poltikken kan være feilfri i praksis er helt utopisk.
Derfor dreier politkk seg mye om hva man ikke vil og hvorfor jeg ikke stemmer på de andre. Det er ikke for å rakke ned på, men for å forklare mitt valg.
Jeg er ikke enig med Høyre i absolutt alle saker. I mange enkeltsaker vet jeg ikke en gang hva Høyre mener, og det er forskjellige meninger. For ekspempel er noen av oss for medlemskap i EU, noen mot. Noen for monarkiet og noen mot. Det spiller ikke så stor rolle. Det finnes nemlig et slag grunnsyn på mennesker og samfunn. Hvordan det virker og hva som er bra for folk. Det er idealisme som ligger til grunn for at folk engasjerer seg, i et parti. Det er et ønske om å gjøre verden til et bedre sted.
Jeg velger Høyre fordi jeg er liberalist og humanist. Og individualist. Ikke individulist for meg selv som i egoist. Men på vegne av deg og din rett. Hvert enkelt individ teller mer enn staten og lover og regler. Du kan ikke skyte noen selv om loven sier at du skal skyte mennesker som prøver å klatre over en mur. Staten er til for oss og ikke omvendt.
Hvert menneskes rett til å råde over eget liv er ukrenkelig, men for at det skal bli noe fres på humanismen og menneskerettighetene må også eiendomsretten respekteres. Jeg har rett til mitt eget liv og min egen eiendom. Sosialistene prøver å ta fra meg mye av retten til min egen eiendom. De ønsker, satt på spissen, å eie mest mulig og vil ta så mye som mulig av mine eiendeler for deretter og dele dem ut igjen slik som de ønsker. Dette gir staten veldig mye makt og meg veldig lite. Diktatur og enevelde har sjelden vært bra for de fleste. Sikkert bra for dem som er på maktens tinde og som mener de kan best, men sjelden for folk flest.
Mine bestemmelser over eget liv og eiendom kommer ikke til å være perfekte, men det er bedre for meg at jeg bestemmer så mye som mulig enn at andre bestemmer over mitt liv og mine eiendeler. Hvis dette er bedre for meg antar jeg at det er bedre for alle. Og hvis alle for bestemme mer over seg selv mener jeg at verden blir bedre for alle.
Dette er et ideologisk grunnsyn som bestemmer mitt valg av politisk parti. Dette grunnsynet kan aldri forandre seg.
Nå må jeg gjøre noe du ikke liker. FRP har litt sånn de og oss, innvandrere mot gode nordmenn, forbrytere mot lovlydige. Denne grunnholdningen kan jeg ikke indentifisere meg med. Den er ikke liberalistisk eller humanistisk nok. Det er i prinsippet ikke noen forskjell på mennesker, alle har som individer den samme retten til eget liv og egne eiendeler.
Det er altså ikke i enkeltsaker jeg nødvendigvis er uenig, men i grunnholdningen til menneskene.
Det var ideologien - tilbake til realpolitkkken. Og det der i den kjedelige realpolitikken med knappe ressurser, i det muliges kunst, at den egentlige forskjellen i folks liv skapes. Ikke på ideologiseminarene. Desverre. Får Maria Amelie bli eller ikke? Det er politkk i praksis. Skal vi bygge T-bane ring, melde oss ut av EØS på grunn av datalagringsdirektivet eller ikke. Og i disse tingene dreier det seg både om å ta individuelle henyn og å tenke helhet.
Jeg vil ikke ha krig, men jeg vil heller ha krig enn Hitlerstyre i verden. Noen ganger er politkk valget mellom to onder og de som sitter med makten har ikke andre muligheter enn å velge det minste ondet. Og det minste ondet kan redde livet til mange, men selv det er vanskelig, for ingen vet egentlig før etterpå hva som ble utfallet eller om valget var riktig.
Imidlertid er det utvilsomt folk med makt som sitter i posisjoner som kan avgjøre din og min skjebne og ta slike valg. I slike posisjoner vil jeg helst ha høyrefolk i Norge. Det er dem jeg stoler mest på. Jeg stoler mest på at de både kan og vil treffe de riktige valgene.
Dette er først og fremst fordi høyrefolk ikke er så ideologiske. Høyre består i stor grad av realister. Realisme er faktisk svært viktig i reell politkk. Jeg kan ikke oppføre meg som om jeg er forlovet med den høye, mørke mannen eller har en million i banken.
Vi snakker om verdier som å sette tæring etter næring, jobbe først og bruke etterpå. Klassiske borgelige verdier som historisk har vist seg å skape velstand for folk. Det samme gjelder selvsagt for land. Det motsatte, bruke alt med en gang, låne hvis man ikke har og så videre er sjelden vellykket i det lange løp. Det er selvsagt morsomt en liten stund, men knapt en god måte å bygge en nasjons fremtid på. Langsiktighet, sparing og investeringer pleier å føre til velstand og glede.
Økonomi er så ekstremt viktig. Se bare hvordan det har gått på Island, i Irland, Spania, Hellas og så videre. Hvis landets økonomi går ad undas så ryker mye annet. God økonomi gjør at det blir mer å fordele og politkken blir morsommere. Hvis det ikke er noe å dele hjelper det lite å kreve.
Altså skape verdier og deretter forvalte dem godt. Bruke pengene på best mulig måte så flest mulig kan få mest mulig. Få inntekter ved å skape verdier og ikke gjennom å ta fra meg det jeg har. Det blir ikke flere goder av at du tar mine. Jeg får bare mindre og du mer.
- Høyre vil legge til rette for at flest mulig skal kunne klare seg selv og leve det livet de selv ønsker og ønsker mindre makt til politkerne (seg selv) og mer til folket.
- Høyre ønsker å legge til rette for en sunn og god økonomi slik at det blir vekst i Norge. Vi snakker altså ikke om bare å fordele verdier, men om å skape dem. Først og fremst i det private næringslivet.
- Høyre er ikke opptatt av hvem som leverer velferdstjenester, men at det blir mest mulig velferd for allle med de pengene vi har. Vi bruker mest penger i verden på skole per elev, men vi har ikke verdens beste skole.
- Høyre er et ansvarlig og fornuftig parti med en helhetlig tankegang, som jeg tror på. I bunn og grunn er det snakk om tro.
mvh Lene
