Jeg synes det er noe eget med å være til stede på Nobelinstituttet når fredprisvinnerens navn blir offentliggjort.
Det er stadig progresjon hos oss. Det var Vincent og jeg som var der. Ole skulle også ha vært med, for å filme. Han har imidlertid fått beinhinnebetennelse igjen, så han orket ikke å stå så lenge. Stakkar store, lille sønnen min.
Nobelprisdekningen var litt spesiell denne gangen, for det var Vincents siste dag på jobben. Veldig rart og temmelig trist. Vi har jobbet sammen i snart seks år og har vært kompanjonger i 4 1/2
Vi har dekket mange offenliggjøringer av Nobels Fredspris sammen:
Vi var der der da Al Gore og IPCC fikk prisen
På offentliggjøringen av at Martti Ahtisaari vant var det Linnéa og Vincent som var
Men da Barack Obama vant og salen ropte "wow" i en blanding av vantro og glede var Vincent og jeg der igjen.
Og altså, var vi to på Nobelinstituttet sammen nok en gang på fredag og ventet i spenning på at døren skulle åpne seg... ikke usannsynlig for siste gang, men man vet jo aldri. Uansett har ikke jeg vært der for siste gang. Så sant det er mulig skal jeg være der,
Her er forresten saken jeg skrev om Jaglands annonsering av tildelingen av Fredsprisen 2010 til Liu Xiaobo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar