Skjerpings ja
For tusende gang - vil skjerpe meg. Mange er sikkert skjerpet hele tiden. Ikke jeg, tror jeg. For jeg vet strengt tatt ikke helt. Denne uken har jeg jobbet 90 timer og jeg skal jobbe litt til i ettermiddag. Kanskje det faktisk er å skjerpe seg.
Nå sitter jeg her og har en pause før sønnen min skal komme og hjelpe meg noe klokken fem og har satt at av hele kvelden til mer jobb - blir fort syv timer til det.
Jeg våknet klokken halv ni og har dasset litt rundt, spist frokost og lest litt i
Kjærlighetsgata, en svært mørk roman, som anbefales. Jeg skal be mine politikervenner lese den, de som mener at salg og kjøp av sex er noe vi ikke kan bli kvitt, men går ikke verden fremover, skal vi ikke jobbe for mindre elendighet og unyttelse av fattige og desperate mennesker. Mer om det en annen gang.
Hele tiden har jeg en rastløshet i meg. Jeg har noen timer fri, men jeg burde gjøre noe; støvsuge, komme meg ut og gå en tur, bade kanskje, men jeg er sliten og sitter her og lar timene gå. I stedet skriver jeg en
bloggpost om Larsok. Larsok er i dag - 10. august, jeg liker merkedager men har mer lyst til å gjøre det jeg føler at man skal gjøre rundt Larsok, fiske makrell, hoppe i høyet, dra og krepse, fiske krabber, dra opp i marka og overnatte under åpne himmel og se på stjerneskudd. Det å skrive om merkedager er en helt unyttig ting, men det er noe jeg liker, så det kan vel kalles en hobby.
Da jeg drev Aktiv I Oslo i 13 år var jeg ekstremt opptatt av merkedager og vi skrev mange saker om de ulike gamle og nye dagene og markerte en del av dem på kontoret også. De andre lo av meg for det med merkedagene, men artiklene var populære. Jeg har skrevet de fleste, selv om ikke navnet mitt står på dem. Nå er det ikke jeg som eier nettstedet lenger og akkurat det med at de merkedagsakene forsetter å drive trafikk til det gamle nettstedet mitt som jeg mistet etter så mye strev er litt bittert. Derfor fikk jeg for meg at jeg skulle begynne igjen i januar i år. Lage en fantastisk oversikt over merkeddager med kryssreferanser og gå skikkelig grundig til verks og skrive om fenomener som
skuddår og så videre. Jeg begynte, men det ble med noe få saker i januar og februar. Og nå altså en til.
Jeg legger stadig planer om nytt og bedre liv. Hver dag nesten :-).
Tusen ting jeg skal skjerpe meg på og med og det er vel litt av problemet.
En av tingene er å skrive i denne rare bloggen som i grunnen har begynt å bare handler om meg selv etter hvert, men som er ment å skulle handle om det å takle livet og hverdagen og hvordan det er å leve akkurat nå i 2014 i et av verdens rikeste land, i en tid helt uten ro, med veldig få pauser, utallige gleder og temmelig mye stress.
Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal gjøre det uten å bli for privat og personlig. Jeg vet i hvert fall at det må bli fullt av digresjoner. Det er sånn livet er for meg digresjoner fra alle kanter.
Jeg har faktisk skrevet mange innlegg til denne bloggen i det siste, for å huske ting, men de har blitt for personlige, mer som en dagbok, som bare jeg skjønner og dessuten for utleverende for andre. Så de kommer ikke til å bli publisert, men jeg liker å skrive. Det skaper orden i tankene og jeg har egentlig lyst å publisere.
Det jeg har lyst til å skrive om er livet - livet i Oslo for en mor med to voksne utflyttede barn, og en far på sykehjem. En som lever alene, og bruker nesten hele den våkne tiden på å jobbe og som er litt ensom av og til men aldri oppgaveløs. Stort sett omgitt av folk, men ingen å slappe av sammen med som oftest.
Jeg har lyst å skrive om jobbene mine - jeg jobber nemlig fryktlig mye - og har to jobber pluss at jeg tar noen oppdrag som konsulent.
I tillegg jobber jeg frivillig som kampanjeleder, redaksjonsarbeider, styremedlem, medlem i BU-gruppen og som medlem i tilsynsutvalget for hjemmetjenester i Frogner Høyre
Det er derfor jeg tenker at jeg alltid må skjerpe meg. Jeg jobber så mye foran pc'en og sitter for mye stille. Jeg vil gå i skogen, bade i skogstjern, fiske kreps, padle, sykle og brenne bål også. Jeg elsker å være i naturen, men tiden strekker ofte ikke til.
Jeg har lyst til å trene - hver dag men er stort sett støttemedlem på treningssenteret. Hver gang jeg liksom kommer i siget blir jeg syk eller noe. Eller så blir det for mye jobb. Og det er alltid i morgen, i morgen. Jeg vet at jeg legger for ambisøse planer og prøver å tone dem ned. En gang i uken, da, men så blir det ikke det heller.
Jeg driver masse med alle former for tidsplanlegging, prøver det ene systemet etter det andre. Jeg leser bøker om lykkeprosjekter og planlegger, jeg har en mengde bøker der jeg skriver ned mål, planer og lister, jeg lager livsplaner og jeg vet ikke helt hva jeg ikke gjør, men jeg får det ikke helt til.
Jeg vil meditere hver morgen, men det går uker mellom hver gang. Jeg vil skrive ned drømmene mine og har en bok ved siden av sengen, men jeg gjør det nesten aldri.
Jeg har prøvd å skrive dagbok i sengen om kvelden og føre en slag journal over fremskritt og gode handlinger. Mange år før jeg leste Lykkeprosjektet av
Gretchen Rubin. Jeg prøvde å kontrollere selvdølelsen og skrev svar på spørsmål som?
Har jeg vært urimelig mot noen i dag?
Har jeg vært misunnelig i dag?
Det var inspirert av Mia Törmbloms bok
Selvfølelse nå
I tillegg krysset jeg av på felter som jeg anså som viktige - denne loggidéen tror jeg at jeg fant på selv.
- sjenerøs - Ja/Nei
- danset - Ja/Nei
- gått til jobben - Ja/Nei
- gått i trapper - Ja/Nei
- push ups - Ja/Nei
- sunget høyt i dusjen - Ja/Nei
Den hadde uendelig mange punkter og jeg la stadig til nye, det tok etter hvert lang tid.
Jeg skrev også ned alt som hadde vært ekstra bra med dagen, hva jeg ville takke for, hva som hadde vært mindre bra med meg selv, og hva jeg trengte hjelp til - Det var etter Mia Törmblom.
Jeg jobbet med med mål og hadde livsmål, årsmål, månedsmål, ukesmål og dagsmål. Jeg laget sinnrike systemer med planer får å nå de viktigste målene, og numererte og prioriterte. Jeg hadde lister med A-mål, B-mål, C-mål og så videre. Og numererte målene A1 - C3 og så videre. Jeg hadde hundrevis av mål.
For eksempel
A-10 Jeg er tynnere og mer veltrent enn noen sinne i midt liv
Så kunne jeg lage en konkret plan med delmål for å nå dette.
For å oppnå A-10
Må jeg være uthvilt - se A4 - Få nok søvn
Har orden i treningstøy og pakke bag kvelden før
bla bla bla
Deretter skrev jeg hva som var hensikten med A-10
Jeg vil føle meg sprek og sterk, jeg orker å dra på lange friluftsturer og kan bære tungt. Jeg blir mindre syk, penere. Trening gir overskudd, jeg blir gladere og mer effektiv.
Hele dette systemet var inspiret av
Kerry Gleeson teorier om personlig effektivitet,
Jeg holdt på med dette i flere år, og i perioder nesten litt manisk. Tidsstyring, målstyring og det å få ting gjort, gjøre en ting av gangen og ikke minst planlegge og planlegge og revidere og endre planene, justere målene. Evaluere innsatsen.
Men dette systemet er som er effektivt - slet meg nesten helt ut - jeg satte enorme krav til meg selv, klarte ikke og orkret ikke å følge dem opp alle sammen.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Datteren min sa en gang til meg:
Det værste med deg Mamma er at du er så ekstrem
På jobben var kompajongene mine av og til redde når jeg hadde lest en ny bok og medarbeidere holdt seg fast i stolene når jeg presenterete gigantiske prosjekter og visst fikk vi det gjort.
Vi arrangerer en festival, så jeg
Jeg var ekstrem og om ikke folk klarte å prioritere oppgaver selv, satt jeg meg ned med dem, tok to-do-listen og skrev A - for viktig og haster - B- haster ikke viktig - C-viktig men haster ikke D- for deleger og E for eliminer. Så numererte jeg Aer og Ber og bade dem åpne opp kalenderen for å sette av tid til C-oppgaver som ellers aldri ville ha blitt prioritert.
Hver ettermiddag hadde vi tre arbeidende eiere det vi kalte kalendermøter på 15 minutter. Da satte vi oppgaver inn i kalendere rett og slett.
Hvor lang tid tar det å lage handlingsplanen for Key Accontprogrammet?
Hvem skal gjøre det? Når?
_________________________________________________________________________________
Jeg har forsatt systemer og lister selvsagt, litt her og der men det er rotete og ikke noe blir helt ordentlig fulgt opp. Jeg ble lei i privatlivet i hvert fall. På jobb må en jo ha det men.
Men det å slappe av og leve i nuet er ikke lett for meg i hvertfall med så mange lister, mål og planer. De henger over meg med sine krav og gjør et jeg bare tenker på neste punkt og neste punkt og livet bare renner av gårde uten at jeg merker det. Jeg har så lite tid til å tenke bakover at jeg glemmer det meste som har skjedd. Jeg tenker ikke på det og da fester deg seg ikke i hjernen,
Jeg går bare fremover og fremover. Jeg blir rastløs og urolig når jeg ikke har noe å gjøre som haster og er viktig. Å rusle en tur blir aldri det. Likevel har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke rusler en tur.
Men nå har jeg altså skjerpet meg litt i dag og skrevet denne bloggposten.
Noen konklusjoner får dere ikke ennå. Jeg har ikke funnet en løsning som gir ro og er basert på den gyldne middelvei. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg følelsesmessig kan gi faan og bare glemme alle bør og må og jobb fortere, jobb mer effektivt.
Jeg er heller ikke sikker på om jeg vil gi opp å være ekstremt rask og effektiv. Den ene dagen vil jeg være ekstremt organisert og rask, neste dag tenker jeg at det er bedre å være en hippi, ta dagene som de kommer og la humla suse, ligge i en hengekøye og svaie sakte.
Jeg lurer innimellom på om jeg vil bli en som går på jobb klokken åtte, gjør det jeg rekker og tar pauser, men gjør min plikt og går hjem klokken fire og ikke jobber hjemme. En som vasker huset hver fredag ettermiddag og slapper av hele helgen, men jeg tror ikke det i hvert fall.
Nå skal jeg faktisk gå meg en tur. Ta med Kjærlighetsgata i vesken og se om det er varmt nok til å sette seg ned. Ta på meg shorts og tøysko. Kjøpe en kopp kaffe, ringe mamma og høre hvordan det var i bryllupet og så kan jeg være hjemme klokka fire og støvsuge og vaske før sønnen kommer og kanskje lage middag til han? Vet at jeg vil føle meg glad når huset er rent. Dere ser alle disse planen - hva bør jeg gjøre nå? Hva er best? Selv for en sånn liten ting.
Våknet sliten - ikke bra. Kastet meg over timelister til Christiania og fikset opplasting av noen dokumenter til programkomitéen. Jobbet to timer før jeg gikk til Kaffebrenneriet og kjøpte en kaffe.
Dessuten har jeg jo vært sosial, spist middag hos mamma og besøkt Pål og Tone og tvillingene på Ullevaal. De er så nydelige, små og helt perfekte. Jeg er jo alltid lei meg for at jeg ikke er mer sammen med familien.
