Blogging

Jeg blogger fordi jeg... ikke har kollegaer tror jeg

Jeg sitter her i time etter time og taster og taster og så har jeg ingen å veksle små kommentarer med. Det er litt kjedelig. Jeg er en person som liker å småprate litt mens jeg jobber. Riktignok hender det at jeg snakker litt med meg selv - gjerne på engelsk, svensk eller en eller annen morsom dialekt, men det blir ganske kjedelig i lengden.

Så Bajazzblogging er en slags erstatning for kollegaer jeg kan veksle noen ord med. i og med at jeg publiserer og altså ikke skriver en dagbok for meg selv, så føles det ut som om noen lytter.

Å jobbe hjemme - eller for seg selv da, er nokså ensomt på et vis og set krever mye selvdisiplin. Det er ikke det at jeg ikke treffe masse folk. Tvert imot nesten, jeg forholder meg til en hel masse folk hele tiden. Bare i forbindelse med det ene oppdraget jeg jobber med for Webgruppen er det snakk om å kommunisere med en hel masse folk. Det er først og frem sjefene i Webgruppen, så er det alle sponsorene til Webforum 2015, og de folkene jeg vi ha med under arrangementetet, folkene på hotellet, foredragsholderne, teknikeren, DJen, tryllekunstnere, men jeg har ingen kollegaer. Ingen å diskutere arbeidet med - ingen som spør hvordan det går og ingen å delegere til.

Jeg er fortsatt ikke vant til det. Jeg henger igjen i tiden fra Aktiv I Oslo - da jeg hadde en gjeng med folk "mine folk" som jobbet sammen med meg for å nå - om jeg skal være helt ærlig - mine mål. Vi planla og lagde strategier, visjoner og mål sammen og vi delte dem, men til syvende og sist var det mine mål som mange gjorde til til sine. Selv etter to år er det uvant å ikke ha en liten hær av folk som trår til og bretter opp ermene for å nå mine mål. Jeg forstod det ikke fullt ut den gangen hvor fantastisk det egentlig var og hvor heldig jeg var. En må visst ha mistet ting før en kan verdsette det fullt ut, men jeg visste at det var verdifullt altså. Jeg gjorde det. 

Av og til fikk jeg en skikkelig vekker, når jeg skjønte hvor viktig jeg på en måte var for folk.

- Jeg sa til han at nå blir Lene glad, fortalte en kollega og smilte fornøyd da han snakket om noe en annen hadde gjort.

De ville faktisk ha meg glad. De likte at jeg var glad og strakk seg langt, ikke bare for at jeg skulle bli fornøyd, men for at jeg skulle bli glad.

Den ordentlige bloggen min er oppe og går

Litt av et privilegium å ha det sånn i mange år eller hva?

Nu vel - jeg har startet en ny blogg nå. En seriøs blogg for seriøs tekst om politikk, Høyre og Oslo. Men det er ikke en dagbok - det er dagbokopplegget jeg liker med Bajazzbloggen.

Bystyrekandidat 

Jeg er nominert som bystyrekandidat for Høyre i Oslo. Dermed har jeg forpliktet meg til å arbeide for å gjennomføre Oslo Høyres program for 2015-2019. Et meget godt program, som jeg også har bidratt til å utforme.

Den endelige utgaven av programmet er vedtatt, men ikke publisert ennå.

Men dermed er det slutt på å skrive innlegg her på Bajazzbloggen som kan oppfattes som politiske. Alt av politisk art vil heretter bli publisert på blogg.lenehaug.no. 

Slutte med Bajazzblogging?

Likevel har jeg bestemt meg for ikke å legge ned Bajazzbloggen. Fra nå skal jeg bruke den som noen å snakke høyt med om rare og litt sære ting.